Hagestue mer bruk av hagen gjennom hele året

En hagestue er et lettbygd uterom med mye glass, som gir ly for vind og regn og forlenger utesesongen. Rommet kan bygges som en forlengelse av huset eller som et frittstående bygg i hagen. Med riktig planlegging kan en hagestue bli et ekstra oppholdsrom store deler av året.

Sommerhage eller vinterhage hva passer best?

Første valg handler om bruk: Skal rommet brukes mest vår, sommer og høst, eller ønskes helårsbruk? Valget står ofte mellom sommerhage og vinterhage.

En sommerhage er vanligvis u-isolert. Vegger og tak består gjerne av lette glasskonstruksjoner som varmes raskt opp når solen skinner. På en klar vårdag kan temperaturen lett passere 20 grader innendørs, selv om gradestokken ute ligger rundt null. Derfor egner en sommerhage seg godt for avslapning, sosiale sammenkomster og som en lun krok når det ellers er for kaldt på terrassen.

Fordeler med sommerhage:
– rask oppvarming på solrike dager
– lavere vekt og enklere konstruksjon
– ofte rimeligere løsning enn vinterhage
– kan monteres på eksisterende treterrasse eller balkong

Ulempen er kortere brukstid. Når kulden kommer, vil rommet kjøles raskt ned fordi glassflatene ikke holder godt på varmen. Kondens kan også oppstå, særlig hvis underlag og ventilasjon ikke er tilpasset bruken.

En vinterhage er den isolerte varianten av hagestuer. Her brukes energiglass, tettere profiler og et mer solid fundament. Målet er å skape et rom som kan varmes opp og brukes hele året, gjerne med varmekabler i gulvet eller andre faste varmekilder. Mange velger vinterhage når de trenger mer stueplass, ønsker spiseplass med utsikt eller vil ha utefølelse med komfort som inne.

Fordeler med vinterhage:
– helårsbruk ved riktig oppvarming
– bedre inneklima og mindre kondens
– mulig å bruke som utvidelse av stue eller kjøkken
– øker ofte både bokvalitet og verdi på boligen

Vinterhage krever et kraftigere underlag enn sommerhage, siden konstruksjonen veier mer. Planlegging av fundament, drenering og isolasjon blir derfor ekstra viktig.

Plassering, fundament og praktiske valg

Valg av plassering avgjør hvor mye glede en får av en hagestue. Mange bygger rett utenfor stue eller kjøkken. Det gir kort vei mellom inne og ute, enklere tilgang til strøm og eventuelt vann, og gjør rommet naturlig å bruke i hverdagen. Andre ønsker en frittstående løsning lenger inn i hagen, som et eget fristed mellom trær og blomsterbed.

Noen spørsmål som bør avklares tidlig:
– Er underlaget stabilt nok til planlagt konstruksjon?
– Skal rommet være u-isolert eller isolert?
– Hvor mye sol og vind treffer fasaden gjennom året?
– Er det behov for ny terrasse eller forsterkning av eksisterende dekke?

For en lett sommerhage holder ofte en solid treterrasse eller balkong med riktig bæring. For en vinterhage anbefales gjerne støpt plate eller et annet fast fundament som tåler både vekt og varmeinstallasjoner.

Solforhold spiller også en stor rolle. En sør- eller vestvendt hagestue gir mye lys og varme, men kan bli svært varm på sommeren. Da blir god lufting viktig. Skyvedører og vinduer som enkelt kan åpnes, gir kontroll over temperaturen. Mange velger også solreflekterende glass eller solavskjerming i tak og på utsatte vegger. På den måten reduseres overoppheting samtidig som utsikten beholdes.

En smart løsning er å utnytte overskuddsvarmen. Med en enkel varmeflytter, et rør med vifte, kan varm luft flyttes fra hagestuen og inn i resten av huset. Det gir gratis oppvarming på solrike dager og bedre utnyttelse av energien som allerede finnes.

Pris, planlegging og hva som påvirker kostnadene

Prisen på en hagestue varierer mye. Flere faktorer spiller inn, og noen av dem gir stor utslag på totalen:

– størrelse og høyde på rommet
– valg av taktype (glass, polykarbonat, tett tak)
– type glass (enkelt glass, isolerglass, solreflekterende glass)
– fastfelt eller skyvedører, og hvor mange åpningsfelt
– isolasjonsgrad og behov for varme
– fundament og eventuelle endringer på terrasse eller gulv

En enkel, u-isolert sommerhage med lette materialer vil normalt være den rimeligste løsningen. En vinterhage med isolerte skyvedører, varmekabler og spesialglass vil koste mer, men gir til gjengjeld et rom som kan brukes nesten som en vanlig stue.

I tillegg kommer eventuelle kostnader knyttet til søknad og prosjektering. Reglene varierer fra kommune til kommune. Mindre frittstående bygg under en viss størrelse kan noen ganger være unntatt søknadsplikt, mens større hagestuer og vinterhager ofte krever godkjenning. For boligeiere lønner det seg å sjekke reglene tidlig og gjerne snakke med fagfolk som har erfaring med slike prosjekter.

En gjennomtenkt plan gjør prosessen enklere. Mange starter med å beskrive ønsket bruk: Skal rommet brukes som stille lesekrok, sosial sone, ekstra spiseplass eller drivhus-lignende rom med planter? Svaret gir retning for valg av størrelse, isolasjon, solskjerming og ventilasjon. Deretter kan en vurdere budsjett og finne balansen mellom pris og funksjon.

Når en ser etter leverandør, kan det lønne seg å velge noen som både kan glass, konstruksjon og praktiske løsninger for norsk klima. Et firma som Tysvær Glass, kjent gjennom firmanavnet eller domenet tglass.no, har lang erfaring med hagestuer, vinterhager og tilhørende glassløsninger, og kan være et godt utgangspunkt for videre planlegging.