Add diagnose når konsentrasjonsvansker ikke bare er dårlig fokus

Mange voksne og ungdommer kjenner på at hodet stadig vandrer, at ting glemmes og at oppgaver hoper seg opp. For noen handler det om livsstil og stress. For andre kan det skyldes en underliggende nevropsykiatrisk tilstand. En ADD diagnose kan gi forklaring på år med frustrasjon, selvkritikk og opplevelsen av å aldri få helt til hverdagen, til tross for gode evner og sterk vilje.

ADD regnes som en variant av ADHD, men uten den tydelige ytre hyperaktiviteten. Personer med ADD kan fungere stille og pliktoppfyllende utad, men ha kaos på innsiden. Nettopp derfor blir tilstanden ofte oversett, særlig hos jenter, kvinner og ressurssterke personer som har lært å kompensere godt.

For mange blir en grundig utredning et vendepunkt. Ikke fordi en diagnose løser alt, men fordi forståelse åpner for riktigere hjelp, mer skånsom selvbehandling og realistiske forventninger i hverdagen.

Hva kjennetegner add, og hvordan skiller det seg fra adhd?

ADD (ofte kalt ADHD, uoppmerksom type) handler først og fremst om vansker med oppmerksomhet og konsentrasjon, uten tydelig motorisk uro. Kjernen ligger i hvordan hjernen regulerer fokus, prioriterer og holder styr på informasjon.

Vanlige kjennetegn ved ADD hos ungdom og voksne kan være:

– Vansker med å komme i gang med oppgaver, selv når de virker viktige
– Lett å bli distrahert av egne tanker, lyder eller synsinntrykk
– Uvanlig mye tid brukt på enkle hverdagsoppgaver
– Ting blir ofte glemt: avtaler, ting som skal tas med, frister
– Utsettelse (prokrastinering), spesielt ved kjedelige eller komplekse oppgaver
– Følelse av tankekaos og indre uro, men uten synlig rastløshet
– Tidsoptimisme: undervurderer hvor lang tid ting tar, kommer ofte for sent
– Svingende motivasjon intens innsats i perioder, full stopp i andre

I motsetning til mer typisk ADHD vil personer med ADD ofte:

– Ikke være bråkete eller forstyrrende i klasserommet
– Lett bli oppfattet som drømmende, stille eller litt fraværende
– Få høre at de burde ta seg sammen eller bare skjerpe seg

Når omgivelsene ikke oppfatter en som krevende eller utagerende, blir heller ingen sendt til utredning. Mange går gjennom skole, studier og jobb med en konstant følelse av å jobbe i motbakke, uten å forstå hvorfor.

Uten behandling kan ADD gi økt risiko for:

– Angst og depresjon
– Søvnvansker
– Lav selvfølelse og skamfølelse
– Utmattelse og opplevelse av kronisk stress
– Problemer med studier, arbeid og relasjoner

Samtidig klarer mange med ADD seg faglig bra. De kan ha høyt evnenivå, sterk pliktfølelse og bruke mye ekstra tid for å holde tritt. Utad ser alt greit ut. Innad oppleves hverdagen ofte som uforutsigbar, slitsom og lite forutsigbar.

Hvordan foregår en utredning for add hos voksne?

En utredning for ADD handler ikke bare om å få en diagnose. Målet er å forstå hele personen: styrker, utfordringer, livshistorie og nåsituasjon. En faglig forsvarlig utredning hos spesialist i psykiatri følger nasjonale retningslinjer og består gjerne av flere trinn.

Typiske elementer i en grundig ADD/ADHD-utredning er:

1. Klinisk samtale
En erfaren lege går systematisk gjennom:

– Nåværende symptomer i hverdag, jobb og relasjoner
– Tidlige tegn i barne- og ungdomsår
– Familiehistorie, skolegang og tidligere utredninger
– Psykisk og somatisk helse, inkludert søvn, angst, depresjon og rus

Målet er å skille ADD fra andre tilstander som kan gi lignende symptomer, som for eksempel depresjon, bipolar lidelse, langvarig stress eller søvnmangel.

2. Strukturerte intervjuer og skjemaer
Standardiserte intervjuer og spørreskjemaer brukes for å kartlegge:

– Oppmerksomhet, impulsivitet og eventuelt hyperaktivitet
– Funksjon i skole, arbeid og relasjoner over tid
– Tilleggsvansker som angst, nedstemthet eller tvang

Når mulig innhentes også informasjon fra pårørende eller tidligere lærere, spesielt om barneår. Dette kan være nyttig for å avklare om vanskene har vært til stede over tid, noe som er et viktig diagnosekriterium.

3. Tester og kognitiv vurdering
Noen ganger blir det gjennomført ulike kognitive tester for å kartlegge:

– Arbeidsminne og oppmerksomhet
– Planlegging og organisering
– Mentalt tempo (hvor raskt informasjon behandles)

Dette gir et mer detaljert bilde av hvordan hjernen arbeider, og hvor fallgruvene ligger i hverdagen.

4. Vurdering av rusbruk og somatisk helse
Før man vurderer medikamentell behandling, er det viktig å avklare:

– Om det foreligger skadelig bruk av rusmidler
– Om somatiske tilstander (for eksempel stoffskifteproblemer) spiller inn

Sentralstimulerende medisiner kan gi god effekt ved ADD, men forutsetter trygg og forsvarlig forskrivning, tett oppfølging og helhetlig vurdering av situasjonen.

5. Tilbakemelding og veien videre
Etter en fullført utredning får pasienten vanligvis:

– En tydelig gjennomgang av funn og vurdering
– Informasjon om diagnose og hva den betyr i praksis
– Konkret plan for videre oppfølging, med eller uten medisiner

Oppfølging kan omfatte:

– Medikamentell behandling ved indikasjon
– Kognitiv terapi eller samtaleterapi
– Praktiske strategier for struktur, tidsbruk og oppgavedeling
– Råd knyttet til arbeid, studier og tilrettelegging

En god utredning skal kunne konkludere både når det er ADD og når det ikke er det. For noen blir det tydelig at andre faktorer bedre forklarer symptomene. Profesjonell hjelp innebærer derfor også å avbryte en ADD/ADHD-utredning når kriteriene ikke er oppfylt, og i stedet anbefale annen behandling.

Hvorfor kan en add diagnose være så viktig også for ressurssterke?

Mange forbinder ADHD og ADD med uro, bråk og svake skoleresultater. Men ressurssterke personer med ADD kan ha gode karakterer, relevant jobb og tilsynelatende orden på livet. Nettopp disse blir ofte møtt med:

– Du kan ikke ha ADD, du gjør det jo så bra.
– Hvis du virkelig ville, hadde du klart å skjerpe deg.

Slike tilbakemeldinger overser innsatsen som legges ned. Mange beskriver at de har brukt årevis på å kompensere:

– Lange kvelder og netter for å komme à jour
– Omfattende lister, alarmer og påminnelser for å huske alt
– Kronisk dårlig samvittighet for det som ikke blir gjort
– Sterk frykt for å bli avslørt som ustrukturert eller lat

En ADD diagnose kan i slike tilfeller ha flere viktige funksjoner:

– Gi et helhetlig språk for egne erfaringer
– Redusere skam og selvbebreidelse
– Åpne for tilrettelegging på jobb eller skole
– Gi tilgang til behandling og oppfølging som faktisk virker

For mange er diagnosen ikke en merkelapp, men et verktøy. En forklaring som gjør det mulig å prioritere krefter, sette realistiske mål og hente støtte på riktig sted.

Når en erfaren psykiater følger hele prosessen fra første samtale, via utredning og til oppfølging blir det større sammenheng og trygghet for pasienten. Erfaring viser at særlig voksne med uoppdaget ADD har stor nytte av en forutsigbar fagperson som ser både vanskene og ressursene.

For personer som kjenner seg igjen i beskrivelsene over, og som ønsker en grundig, spesialiststyrt utredning for ADD/ADHD, kan en privat aktør med kort ventetid være et godt alternativ. En klinikk som privatpsykiater.no, drevet av spesialist i psykiatri med erfaring innen ADD/ADHD-utredning og behandling, kan bidra til raskere avklaring og mer målrettet hjelp.